Smerte, uutholdelig

Da jeg var yngre taklet jeg smerte og nederlag mye bedre. Sorgen og smerten var sikkert like sterk da. Men forskjellen nå er at jeg stiller spørsmål ved om jeg kommer til å takle det, komme meg gjennom det.  Jeg får en slags panikk inni meg og klarer ikke se enden på smerten eller sorgen. Det er fysisk vondt å takle det som foregår inni hodet mitt. Det skremmer meg å tenke på fremtiden og hva det neste jeg må kjempe meg gjennom blir. Bare tanken på å skulle måtte finne krefter og styrke til å håndtere noen av de tingene jeg hører venner går gjennom gjør meg redd. Kjemperedd. 

Én kommentar

beate fredriksen

23.02.2013 kl.14:49

hei,hei:-)Tittet innom en tur:-)Dette må du klare!!jo flere prøvelser vi mennesker blir utsatt for,jo sterkere blir vi!!jeg ønsker deg alt godt fremover:-)kom gjerne innom bloggen min for ett oppmuntrende visdomsord:-)Ha en fin lørdag.-)

Skriv en ny kommentar

hits