Live - Laugh - Love

I know how devasted you must be to miss me. But leave a message, and I'll try to ease your agony as soon as possible." ~ Adrian Ivashkov

Følelsen av å savne noen kan til tider virke uhåndterlig. Det kan gjøre nesten vondt. Er man løsningsorientert kan man kanskje klare å møtes og minske savnet, men det er ikke alltid og til en hver tid at dette er et alternativ. Da er det lett å bli frustrert og lei seg. Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal takle savnet. Nå i julen er det mye som bringer savn. Vi har ikke juletre, tante er ikke her lenger, og noen nære og kjære er langt unna. Hva gjør man? Fokuserer man på det som er godt, eller lar en seg selv føle på savnet, føle på smerten av at noen ikke er her eller er for langt borte? Uansett hvilken vei man vender her i livet er det alltid noen en vil savne. Noen ganger vil det være sammenkomster hvor det føles ut som nesten alle er samlet. Noen ganger vil man se på bilder og for et lite øyeblikk føle at den man savner er litt nærmere. Noen ganger kan fokus på hva man har her og nå lette på savnet, mens ofte er det håpet om at en vil møtes igjen i fremtiden som takler savnet best. . Kanskje er håp savnets motgift.

Meg

Denne fra Cubus salg 150 kr

Denne fra Cubus salg 99 kr

Denne fra Pieces kr 399



Disse fra Nine West - behagelige og matcher innsiden av jakken når jeg bretter opp armene :)

Jeg tok et bilde av meg i dag, også bare nei. Så jeg skaper en illusjon av hvor fresh jeg er på mine chilledager. men jeg har gjort mye fornuftig; jeg har brukt whitestrips, tatt solarium, dusjet, sett på tv, laget og pakket gaver og spiiist! jeg vet... mye å dra på leppestiften for!

"Some part of you will always ... fight to cling to life and experience all it has. That's why you're so reckless in the things you do. You don't hold back your feelings, your passion, your anger. It makes you remarkable. It makes you dangerous."- Victor Dashkov

Første året på årsstudium hadde Elin og jeg, en super idé om at vi skulle ta et bilde av oss hver dag hele året for å se hvordan stilen forandret seg. Her er så langt vi kom;

I dag da jeg sleiket bakebollen for muffinsrøre innså jeg at jeg er flink til å nyte livet. Akkurrat her og nå, ingen bekymringer. Der og da hadde jeg det bare godt. Og sånn er det med mange ting i livet mitt. Jeg higer etter det som gir nytelse og glede og lykke og har forstått at det er mye som er innen rekkevidde. For lenge siden skrev jeg et innlegg om at jeg ikke taklet å ha det bra. Jeg var så vandt med å føle meg elendig og jeg trengte problemer for å holde på den følelsen. For selv om det ikke var en god følelse, så føltes det trygt. Å dra seg selv ut av tilværelsen og satse på en god følelse som kunne ende i skuffelse var uforutsigbart og skummelt. Nå prøver jeg å gjøre valg som gir gode følelser. Jeg prøver å slippe gode folk innpå meg, vise følelser til andre, bry meg om det jeg kan gjøre noe med, lager god mat og sunn mat, se filmer og serier jeg liker, slappe nok av og holde med aktiv. Når det kommer til muffinsrøren så er jeg kanskje litt FOR flink til å nyte livet inniblandt. Men selv om jeg der og da ikke lar noe forstyrre den gode følelsen, så prøver jeg å tenke på hvordan jeg skal kunne være glad g lykkelig på lang sikt også. Ikke bare her og nå. Jeg tror det er viktig.

Every now and then kommer Vårin på besøk og lager spinatpai, og det er dagens høydepunkt.  Jeg elsker den, og klarer aldri å lage den like bra. Den inneholder, egg, mager kesam, spinat, fetaost og krydder. De som gjør smaken er muskatnøtt og cumin. Bunnen lager hun sunn og chrispy med kruskakli, havrekli, sannmalt hvete, sesamfrø og linfrø, margarin og vann som hun knar sammen. Det er sykt enkelt men Vårin sin er alltid best!

Før ble jeg aldri sint, før er ikke nå. Jeg kan bli sykelig frustrert, rasende sint, og voldsomt irritert. Den største triggeren til denne affekten er når folk ikke prøver å forstå! Spesielt når jeg forklarer og beskriver og det høres totalt logisk ut, og de fortsatt bare er totalt oppsatt på sin egen netthinne og ikke enser kommunikativ kompetanse! Er man uenige så kommer man ingen vei med å stå og repetere seg selv i det uendelige til den andre blir oppgitt og går og får varmeskader i sjela av hvor sykt teit den andre personen er. Hvorfor skal jeg gidde å stå og bli tråkket på av en person som ikke eier respekt for kontraster.  Det er bare «sånn ser det ut gjennom mine svarte briller og du er bare dum som sier du har en annen farge på dine og det er ikke jeg interessert i å bry meg om så jeg bare kaster maling på deg til du adlyder» Det er virkelig slik vi er åpne og fleksible i vår tankegang. Slik vi imøtekommer og anerkjenner. Slik vi bygger en differensiell tankegang og respekt. Slik vi unngår at jeg isolerer meg fra egofolket og blir beskjedent bitter! AKKURAT sånn! Si og men akkurat hva du vil, men prøv å forstå hva jeg sier også, og hvis du ikke forstår, ikke skyld på meg, men heller din trangsynthet!

Thanatos: hat- eller ødeleggelsesdriften!

Neglelakken er fra Artistry kolleksjonen på www.amway.com og er den beste jeg noen gang har brukt. Jeg legger først et lag med basecoat for at den skal holde lenger. Lebestiften er fra Wet n wild og kostet med 12 kr i usa.

Klare for bursdagsfeiring! Yngve er sykt flink til å pose!

Ida og Petter som jeg bor med og en venninne jobber på Sats og skulle på julebord. Det ville Elin og jeg og, så hvorfor ikke bare gå inn som vi har vært der hele tiden? Etter masse dans gikk vi ned i 1. etasje for en pause og plutselig bare... SPOTET! ... Julebordet til Raske menn, torsdagskveld fra nydalen og Dagens mann. Hvorfor ikke bare krasje det også? We did...

Videre gikk kvelden på Luux og senter av dansegulvet. Etter å ha tråkket glasskår-akkupunktur inn i skoene i noen timer var fødtene passe ømme og vi gikk hjem i motvind og sidlengsregn. Glissvåte og kalde klaimet alle at det var en bra kveld... og i nattens skiftende timer ble Elin endelig 20 år - noe som betydde bursdagsfest og enda en kveld med gøy!

Kjole fra Nelly, skjørt fra Banana Republic.